Synd, evangeliet og loven 30. mai · Lekse 9

Introduksjon

Bakgrunnsstoff

Dom 14, Mark 9,42–48, Rom 3,20, Matt 5,17–18, Rom 3,28, Matt 7,24–29

Minnevers

Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv. Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud. (Sal 119,93–94)

Synd er uten tvil det største hinderet for et nært forhold til Gud. Synd skiller oss ikke bare fra Gud nå (Jes 59,2), men den bedrar, sårer, fortærer og til slutt ødelegger den oss. Kampen mot synden og oss selv er den største kampen vi noensinne vil stå overfor, med store, ja evige følger.

Noen mener at synd bare er en naturlig del av livet. Det er jo menneskelig å gi seg hen til nytelse. Men tar vi lett på synd fordi samfunnet har det så fint med det? Vi kan gå på tå rundt temaet synd for ikke å fornærme noen hvis vi kaller det for det det er, men jo mer vi godtar den, desto lenger kommer vi bort fra et sunt forhold til Gud.

Ja, alle mennesker synder, og tankene, motivene, handlingene og ordene våre sårer både andre, oss selv og Gud. Til syvende og sist ødelegger synden vårt gudsforhold, men Gud har åpenbart seg for oss gjennom kunnskapen om sin lov, som kaster lys over synden i vårt liv.

Denne uken skal vi se på hvorfor Gud ga oss sin lov, og hva eller hvem som kan hjelpe en å få orden på forholdet til Gud når en overtrer Guds lov og synder.


Avsporinger og fristelser Søndag 24. mai

Les om Samsons fristelser i Dom 14; Dom 16,1; Dom 16,4 og Dom 16,16–17. Gud hadde et bestemt mål med å kalle Samson, men han tjente Gud og ga etter for fristelser. Hva lærer vi av utfallet av hans liv?