Essensen i den kristnes liv og vitnesbyrd Forord
Å skrive brev er en eldgammel aktivitet som likevel ikke er foreldet; vi har bare endret måten vi skriver brev. Ja, sosiale medier har erstattet papiret. Men e-post og andre former for elektroniske brev har egentlig samme funksjon: De knytter mennesker sammen ved å utveksle informasjon, følelser og tanker.
Hvorfor skriver folk brev? Kanskje fordi de har noe på hjertet. Slik var det med Paulus. Han hadde mye på hjertet, men han kunne ikke alltid møte dem han ønsket å snakke med ansikt til ansikt.
Derfor skrev han brev – som brevene til korinterne, som rommer noen av Skriftens dypeste sannheter. Blant dem er: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (), og «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.» () Og hva med kjærlighetshymnen i 1. Korinter 13?
Men den som leser Paulus’ brev til korinterne, kan ikke unngå å bli forvirret, ikke bare av de store problemene i menigheten (f.eks. seksuell umoral), men også av flisespikkeriet som skyldes medlemmenes smålige splittelser. Synes du at menigheten din har utfordringer, kan du bare forberede deg på alle de kranglene Paulus måtte forholde seg til i Korint. Problemene i den lokale menigheten din er kanskje ikke så store som du tror. Du vil trolig oppdage at det var mye verre i Korint.
Korinterbrevene fanger vår oppmerksomhet, ikke på grunn av problemene, men på grunn av måten Paulus håndterer dem. Han fremhever budskapet om korset ved å be medlemmene evaluere seg selv, sin atferd og omgivelsene i lys av Jesu Kristi evangelium. Med Paulus’ egne ord er enhver standard som er lavere enn evangeliets budskap, å betrakte som «forbannet» ().
På Paulus’ tid var Korint kjent for rikdom og handel, mye takket være havnen, arkitekturen, skipsbyggingen og keramikken. Byen var et økonomisk knutepunkt. Men den var også kjent for seksuell umoral, religionskaos og var kultsted for mange guder. Dagliglivet var preget av avgudsdyrkelse. Denne historiskkulturelle bakgrunnen belyser Paulus’ bekymring for de kristne i byen og hans formaninger.
Dette kvartalet skal vi se på Paulus’ brev til korinterne. I disse to nytestamentlige bøkene trekker han frem evangeliet som essensen i de kristnes liv og vitnesbyrd, og som en målestokk som alt annet skal ses gjennom. Uansett hvilke utfordringer den enkelte eller menigheten står overfor på sin ferd, er svaret på de vanskeligste spørsmålene i arbeidet for Kristus det samme som for korinterne: «Jesus Kristus og ham korsfestet» ()!
Jesus kommer snart. Nå gjelder det å stå sammen i Kristus, være åpne for Den hellige ånd, gjøre flittig bruk av åndsgavene, og få en dypere erfaring med vår oppstandne Herre. Det er tid for sann kristen tjeneste, forvalterskap og misjon, åndskamp mot falsk lære og vekst i nåde, kjærlighet og Åndens samfunn. Det er nå vi må holde fast ved og være trofaste mot korsets budskap, og det er noe Paulus’ brev til korinterne lærer oss.
Adenilton Tavares de Aguiar er professor i bibelsk fortolkning ved teologisk seminar ved Adventist University Center of São Paulo (UNASP) i Brasil.
Originaltittel First and Second Corinthians
Studieforfatter Adenilton T. de Aguiar
Redaktør Clifford R. Goldstein
Oversetter Egil Fredheim