Profetiens gave 4. Kvartal

Profetiens gave Forord

Nevrovitenskapen har begynt å forstå spedbarnets evne til å tilegne seg språk. Når barnet er et halvt år gammelt, kan det forstå lydene som norske ord består av, eller ord fra et hvilket som helst av de over 7000 andre språkene som snakkes. Blir de utsatt for et annet språk, kan de også tilegne seg det språket. I denne perioden åpnes en mystisk mental dør som gjør at babyer kan skille de cirka 40 lydene som vanligvis utgjør et morsmål, fra de 800 andre lydene som de kan oppfatte ved fødselen. Men det er en hake ved dette: Spedbarn må snakkes til. Man kan kalle det stemmetimer for nyfødte.

Hvorfor skulle Gud skape oss med evnen til talegjenkjenning og språktilegnelse hvis han ikke hadde tenkt å snakke til oss? Spørsmålet er retorisk – for Bibelen sier: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.» (Hebr 1,1–2)

Da synden ødela Adam og Evas samfunn med Gud, vasket han ikke hendene av dem og overlot dem til å destruere seg selv. Han kom og lette etter dem og spurte Adam: «Hvor er du?» (1 Mos 3,9). Han profeterte om at det skulle fødes en som skulle frelse verden fra synd (1 Mos 3,15). Helt fra første stund etter syndefallet i Edens hage har profetiene opphøyet Jesus og vist syndere veien til ham, deres eneste håp.

Dette kvartalet skal vi studere profetiens gave, Guds oppfinnelse for å formidle sin vilje og vei til syndere som ikke lenger kan kommunisere med ham ansikt til ansikt. Denne gaven fra Den hellige ånd nevnes i 1. Korinter 12 og 14, Efeserne 4 og Romerne 12. Den hellige ånd deler ut denne og andre åndelige gaver, og «deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil» (1 Kor 12,11). Til alle tider har åndelig utrustede talspersoner overbrakt gudgitte budskap for å gjenskape og fornye vårt gudsforhold, slik Gud gjorde det i Edens hage etter syndefallet.

Vi får lære hvordan Gud kaller profeter og hvordan vi kan sjekke om de er ekte. Vi får se likheter og forskjeller mellom profeter i GT og NT, og vi vil få en forståelse av hvordan åpenbaring og inspirasjon fungerer i deres liv. Noen profeter talte, andre skrev, og noen begge deler. Vi vil undersøke disse og andre former for guddommelig tale, hva de innebærer og velsignelsene som følger av å lytte til profetenes budskap.

Gud har fem formål med profetiens gave:

1. Å åpenbare seg selv, sin sannhet og sin vilje for en fallen menneskehet.
2. Å gi innsikt og råd om viktige begivenheter og hendelser.
3. Å utruste Kristi legeme – kirken – til misjon.
4. Å gi åndelig oppmuntring til sine følgesvenner.
5. Å vekke syndere til omvendelse. Dessuten er «profetiens ånd» et av to kjennetegn på Guds restmenighet i endetiden (Åp 12,17; Åp 19,10).

Gud er så opptatt av å lede de fortapte trygt hjem at profetiens gave også er gitt for de siste dager (Joel 3,1–4). Syvendedagsadventister tror at Ellen G. White, kirkens medstifter, utøvde en moderne manifestasjon av den profetiske gaven.

Derfor vil vi hver fredag, parallelt med studiet av profetiens gave i Skriften, utforske dynamikken i Ellen G. Whites kall til profetisk tjeneste. Som menighet har vi fått denne vidunderlige gaven. Hvordan bruker vi den best mulig?

Ja, helt fra barnsben av er vi skapt for å bli talt til. Da er det viktig at vi lytter til hva Guds profeter sier!

Denne veiledningen er laget av et team ved White Estate-kontoret i USA.